Reiseblogg fra Travellerspoint

Overlevelsesguide

Nikolais hjelp til selvhjelp

Rett og slett en overlevelsesguide

1. Først og fremst gjelder det å ha gode venner rundt deg til en hver tid som kan redde deg viss det trengs. Fire holder lenge. Kan ut ifra personlig erfaring anbefale en sammensetning av to aggressive nordlendinger, en moderlig sandefjording og en utlending, gjerne av nederlandsk opprinnelse. De vil passe på at man ikke blir snauklippet av indiske frisører. Ta med seg lommeboken din fra resturantbord og utføre andre overlevelsesavhengige oppgaver. Er man mer overlevelsesdyktig enn meg kan man sikkert klare seg alene.

2. Ikke tilby offentlig tjenestepersonell penger, de blir sinte.

3. Ha alltid med deg dopapir og viss mulig ogsaa et toalett. De fleste indiske toalett er et hull i bakken og indere flest bruker haanda eller et dusjhode. Begge dele tilsvarende ekkelt.

4. Ta paa deg klaer. Knaer er sexy, skuldre er mykporno.

5. Vask, skrell, kok, stek, damp og dessinfiser maten, vannet og stort sett alt annet indisk du tar paa. Bakterier finner du paa uante steder.

6. Ikke se etter kakkerlakker. Du kommer til aa finne dem og miste nattesovnen.

7. Gled deg over hver en dusj og hver en rene myke seng, de vokser ikke paa traer.

8. Bli vant til aa svette. Burde egentligh staatt som nr. en, for en ting er sikkert, svette gjor du.

9. Sett pris paa intimitt og lite plass. Det er mye av alt i India bortsett fra plass.

10. Si nei til alt du blir tilbudt. Du kommer til aa ende opp med halvparten likevel.

11. Naar det begynner aa royne paa og du sikler etter en biff, ikke fall for fristelsen. Kyr er hellige i India.

12. Ja ungene er sote, nei du kan ikke ta dem med hjem. De har foreldre.

13. AC (aircondition) er din venn. Alt med AC er bra, alt uten daarlig.

14. Slapp av litt. Ta deg en pils. Nyt solen (med mindre det er monsum, da blir jo det vanskelig) og nyt India, det er alt i alt et herlig land.

Skrevet av Nikolai Wiencke 06:50 Arkivert i India Tagged overlevelsesguide Kommentarer (0)

Indisk trafikk

Indisk rulett

Nå som jeg først har varmet opp tastaturet (på en annens pc, min valgte jeg å ødelegge), tenkte jeg at jeg kunne slenge ut et par andre innlegg som muligens kunne glede en og annen leser.

Har lenge tenkt på å skrive om, informere om og ikke minst advare om den indiske trafikken. Et ord jeg føler beskriver situasjonen godt er; råtteres, et helvettes råtteres rett og slett. Med mindre dere har vært i India kan jeg vel nesten love at dere aldri har sett lignende. Transporten er på det beste hassardiøs. Her i Shimla har man stup hvor enn man snur seg og bussene har strengt tatt sett bedre dager, mye bedre dager. At veien er av asfalt er heller ingen selvfølge, en berg og dalbanetur er man sikret uansett. I Goa svever man i konstant fare for å treffe et utvalg av husdyr. Kyr, hunder, katter og bøfler ligger lettere hennslengt i veien. Trafikkregler er ikke eksisterende her i Shimla for ikke å nevne Goa. Her gjelder den sterkestes rett noe som gjør mopedister og rickshaw passasjerer heller utsatt. Man kan heller aldri være helt sikker på om de ulike kjøretøyenes sjåfører er helt upåvirket. Her i Shimla vokser marhiuana vilt i fjellene og det man ikke røyker opp her i fjellene blir sendt til Goa. Rett og slett supert. Likevel er det kanskje mangelen på plass som er værst. Takhøyden på de fleste kjøretøy er langt mindre enn hva som strengt tatt er behagelig. Jeg hadde ihvertfall satt pris på ikke å måtte stå med bøyd nakke i en halv time (ja, det er faktisk så lavt under taket). Busser, taxier, heiser, rikshawer har ingen plassbegrensninger og det er ikke uvanlig å stå klemt sammen med 50 indere i en bitteliten buss. Dagens moral: sett pris på den norske trafikken.

Hilsen fra India,; kjør forsiktig!

Skrevet av Nikolai Wiencke 07:36 Arkivert i India Tagged indisk dagligliv; trafikk Kommentarer (0)

Ja jeg lever!

Nei, dere trenger ikke redde meg :)

10 °C

Da var jeg atter tilkoblet internettet med det ene formål å glede massene med nok et blogginnlegg. Må bare presisere at jeg ikke har vært kidnappet eller tilbragt et par uker i den indiske rennesteinen som det har blitt uttrykket bekymring for. Har rett og slett vært litt lat. Må likevel få lov til å takke for omtanken, men en redningsaksjon er altså ikke nødvendig.

Jeg tilbringer tiden for øyeblikket tiden i en fjellby kalt Shimla oppe i Himalaya. Byen ligger på rundt 2400 meter så det er ikke umulig at jeg blir hanket inn av antidoping Norge. Det er en utrolig vakker by, en slags Indisk versjon av en alpeby. Alt er høyt oppe; husene, butikkene, gatene or ikke å nevne veiene. En liten stein i veien og så ryker bussen, meg og 50 indere ut i intet. ingenting man ikke venner seg til med andre ord. Men utsikten er fantastisk og bygningene britisk viktoriansk inspirerte, om en litt råtne. Men som man liker å si her nede; ingenting litt maling ikke kan skjule, eeh reparere. Temperaturen her er også nærmere vårt kjære fedreland, fine norske sommertemperaturer, men vi fryser oss halvt ihjel. Kan se ut som det blir tøft å komme hjem i desember ja. Nytt prosjekt har jeg også fått, på en svær skole hvor barna strengt tatt ikke er fattige, de har ihvertfall parabol, data og vestlig musikk. Koser meg glugg ihjel likevel jeg så det er ingen fare. Skal jobbe ut uka og så er det en ti dagers ferie før bussen tar meg tilbake til Shimla i en uke. Jeg kan så se frem til en to døgns togtur tilbake til Goa og tre uker tilbake i solen før turen endelig tar meg hjem til Norge og jul. Blir ikke værst det heller.

Håper alle koser seg der i heimen eller utenlands om det skulle være der en befinner seg.

Hilsen fra de Indiske fjell, Shimla

Skrevet av Nikolai Wiencke 06:07 Arkivert i India Tagged shimla Kommentarer (0)

Blogging paa etterskudd

Litt om unga

Har pluttselig innsett at jeg ennaa ikke har skrevet noe om det jeg faktisk kom hit for aa gjore, nemlig aa jobbe som frivillig med unger. Ingen daarlig bragd etter snart 8 uker her i India. Men her faar de nysgjerrige altsaa stilt torsten sin etter litt ny informasjon.

De forste tre ukene tilbrakte jeg paa et hostell for gutter mellom ni og 18. Gutter med familie som ikke hadde raad eller mulighet til aa gi den skolegang og annet nodvendig som mat og klaer. At gutta ikke svomte i melk og honning kunne man ikke se paa dem (bortsett fra de utgaatte playboy pikeene de alle hadde paa seg) for mer positive og energifyllte (til tider fyllt med mer energi enn strengt tatt nodvendig) skal man lete lenge etter. Paa tross av at de var fra 8/9 og oppover saa, saa de ut som de var rundt 6/7: sote gutter med store oyne og enda storre glis. Oppgaven til oss frivillige var enkelt og greit aa leke med dem, slitsomt men morsomt arbeid. Vi kom hver dag i rundt tre timer og spilte fotball, eller stigespillet om det skulle vaere det, absolutt ikke feil.

Naa jobber jeg i min femte uke paa et annet prosjekt kalt educators trust, et prosjekt som krever en god del mer. Jeg, Ida og Ingrid er laerere/altmuligmenn/dagmammaer/fengselsbetjenter/vaskedamer for ungene der. Lange og varme 8-9 timers dager som krever sin mann og kvinne, men det er mer givende enn noe annet jeg har drevet med. Aa se ungene komme springende mot deg mens de skriker "Nikolai sir" er rett og slett nok til aa smelte et etter hvert ganske blott guttehjerte. Ungene er flotte alle som en, men alle byr de paa sine utfordringer. Enten det er aa prove aa springe hjem, saa en maa fly hals over hodet for aa faa fatt i dem eller det er aa bruke den stakkars laereren fra Norge som klatrestativ. Er det noe som fjerner morgentrottheten er det aa bli mott i dora av den gjengen der, gutter som jenter.

Forsinka helsinger fra India

Skrevet av Nikolai Wiencke 07:02 Arkivert i India Tagged unga Kommentarer (0)

Thea og Anne (Anne og Thea) er best

ingen protest

Vil bare informere om at dette innlegget er skrevet under tvang og at om man ikke liker løgn, fanteri og adjektiver av en annen verden så frarådes man på det sterkeste å lese resten av dette innlegget.

Jeg lovet altså Anne og Thea og dedikere et innlegg til og om dem. Så her får dere det Anne og Thea: dere er best! Dere er superduprekjempekjekkelekre jenter. Thea du er jo en solstråle uten like, en jente mer glad i menneskelig kontakt har jeg til gode å møte. Anne din kjærlighet og omtanke for meg gjør dagene lysere. Takk til dere begge! Dere er som den lillesøsteren(e) jeg faktisk fikk, men ikke har her i Goa. Elske dykken! Nå skal det sies at dere ikke er de eneste kjekke folka her da. Alle frivillige på senteret er saerdeles bra mennesker. Og nå kommer det endelig en gutt, så det er ikke umulig at det fremdeles er haap om aa redde maskuliniteten min. Blir som sagt spenstig. I dag skal vi ut aa feire bursdagen til vaar alles kjaere Anne. Vi får jo bare håpe at hun ikke sovner eller at noen spanderer en peanuttdrink på henne. Kunne jo blitt litt kjedelig det. Det blir en finere middag og en liten drink i Baga, Goas partynavle. Ikke umulig at det blir både en og to som blir mer enn overstadig beruset. Jeg har ihvertfall ladet opp med ukas første lange morgen så alt ligger til rette for en heidundrandes kveld. (Mulig du blir drassende rundt paa meg ikveld igjen Ida). Vi gleder oss ihvertfall. Fest og fyll i Goa!

Gratulerer kjempe masse med dagen (på forskudd) Anne! og Thea jeg er glad i deg og :)

Skrevet av Nikolai Wiencke 04:07 Arkivert i India Tagged og anne <3 thea Kommentarer (0)

(Innlegg 6 - 10 av 16) « Side 1 [2] 3 4 »