Reiseblogg fra Travellerspoint

Kjendis for en dag

spenstig tur til Mumbai

Ja da var en tilbake etter en lang langhelg i Mumbai (27 - 1), byen med verdens storste slum. Forsaavidt en hyggelig by saann ellers. Ikke det at ikke slummen er hyggelig, men noe godt lukter den ihvertfall ikke. Det gjorde heller ikke bussen vi kjorte i, i 12 timer fra Goa til; Mumbai. Indere tror visst heller ikke at noen over 1.50 skal ligge i disse sovebussengene deres. Men vi kom da frem, og tilbake...

Vi reiste mannsterkt, eller heller kvinnesterkt, i og med at jeg var den eneste gutten sammen med 5 kjempejenter. Alle sammen fra Norge. Som de spenningssokende eventyrerne vi er valgte vi et hotell utenfor det typiske turistomraadet. Vi fikk senere erfare at dette baade var byens muslimske strok og red light district. Mine lettkledde norske veninner fikk dermed en del tvilsomme blikk. Skal heller ikke se bort i fra at shortsen min ogsaa var litt for kort. Forste tur ut av hotellet samlet en gjeng skuelystne menn i alle aldre. (Damer var det heller sparsomt med paa gata.) Vil faktisk gaa saa langt som til aa si at vi samlet en betydelig mengde mennesker og tiltrakk os en betydelig menge blikk, der vi spradet rundt i shorts og det som verre var, jeg var vel knapt bedre enn mine kvinnelige kompanjonger. Dette ga seg ikke etter som dagene gikk og vi samlet til en hver tid et ti/tjuetalls menn paa andre siden av vegen ved hotellet. Meget koselig med litt oppmerksomhet.

Det hadde seg ogsaa saann at vaar forste dag var siste dag av festivalen til aere for elefantguden Ganesh. Gatene var derfor fulle av hinduer som skulle se og delta i en rekke parader og opptog for denne Ganesh. Vaar tilstedevaerelse ble lagt merke til... Det var ikke en eneste ikke-inder (som vi kunne se) og vi fikk mer oppmerksomhet en Justin Bieber paa operataket. Tidlig paa kvelden da mine venner hvilte maatte politiet spre folkemengden som samlet seg for aa se og ta bilder, den stoppet trafikken. Det ble ikke bedre utover kvelden. Hinduer har det visst med aa skaale mer enn en gang til aere for disse gudene sine og folk ble bare fullere og fullere utover kvelden. Vi vinket og vinket til vi ble slitne i haandleddet. Haandhilsingen tok selvfolgelig ogsaa paa. Vi ble budt opp paa et uttall scener langs paraden, tok en rekke familiebilder og danset oss gjennom gatene, til baade bein og armer kjentes ut som nybanket biff. Da inderne gikk fra aa ta oss i haanda til aa ta jentene i buksene tok vi derfor kvelden. Fortellingens moral: Vil man vaere kjendis for en dag saa dropp Paradise Hotell og dra til Mumbai.

Resten av oppholdet ble brukt paa sightsing, shopping (eneste gutt...) og besok paa resturanter hvor man kunne nyte god mat og drikke, med kjott! Og det skal en ikke kimse av. Skikkelig frokost med skikkelig kaffe ble det ogsaa, et deilig avbrekk fra loff og ymse melkeprodukter. Men som en sier, Mumbai bra, Goa best, saa vi koser oss her "hjemme" ogsaa.

Helsing fraa India!

Skrevet av Nikolai Wiencke 09:24 Arkivert i India Tagged india mumbai utforsk Kommentarer (0)

Wedding crashers

Indisk gjestfrihet

sunny 30 °C

Mandag i forrige uke fikk jeg nok en gang oppleve den Indiske gjestfriheten på nært hold. Da Martin, eieren av den lokale internettkafeen skulle kjore meg og Ida (Sandefjordingen) hjem endte vi opp i en Indisk sweet 21. Vi hadde knapt rukket å sette oss på scooteren for vi stod der aa haandhilste og gratulerte det 21 aar gamle bursdagsbarnet. Vi ble budt inn under tak, paa ol, eller viss vi foretrakk det; whiskey. Og det sier man som kjent ikke nei til. Og vi lot oss ikke stoppe av en noe sjuskete bekledning. Joggedress og arbeidsklær var det visst ingenting i veien med, paa tross av at resten avc gjestelisten var ifort dress og finklaer.

Bekledningen var som sagt ikke noe problem, det var heller ikke tilgangen paa alkohyler, noe vi fikk ettertrykkelig beskjed om baade fra Martin og andre gjester som var mer enn villige til aa hete en ol til. Jeg og Ida satt og not billig indisk whiskey og en forsmak paa buffeen inne paa det provisoriske kjokkenet da vi ble tvunget ut paa dansegulvet av smilende smaa indere og ivrige hender. Som de eneste ikke-inderne i forsmalingen var vi rett og slett pent nodt til aa infinne oss paa dansegulvet. Aa danse med en ballong most inn imellom mitt og Idas annsikt forran et par hundre ukjente indere er relativt langt utenfor min komfortsone og jeg provde derfor klokelig aa unnslippe, men baade Ida og vaare nye bekjente var urokkelige. Her skulle det danses! Saa der stod vi da, midt ute paa dansegulvet mens speakeren kommenterte vaare minste bevegelser. For Ida noyde seg ikke med aa staa i hjornet aa danse frem og til bake: her skulle det hoppes og danses slik nordmenn gjor det. Ikke overraskende tok det ikke lang tid for vi rok ut.

Kvelden fortsatte med inntak av alkoholholdig drikke og frotsing i buffeen. Senere provde jeg (til Idas store fortvilelse) aa laere de indiske ungkarenes, litt norsk steking. Desverre et heller faafengt prosjekt. Kvelden ble avsluttet i 12 tiden med en liten smak paa hva det indiske dessertkjokkenet hadde aa by paa :)

Mange helsinger fraa Indien.

Skrevet av Nikolai Wiencke 05:39 Arkivert i India Kommentarer (0)

Hyggelig jente/gutt ratio

og kald dusj om morgenen

Senteret hvor jeg bor og dermed tilbringer store deler av dagen, ligger i Assanora som er et bittelite omraade i utkanten av Indias minste stat: Goa. Goa liggrer paa sor-veskysten av India og er vel mest kjent for syrefester og hippier. Men her er det ogsaa mye annet artig aa finne paa. Det er over gjennomsnittet fint her paa senteret, vi har tv (med amerikanske kanaler), dusj og egen kokk. Dusjen har desverre bare to instillinger; veldig kaldteller kaldt og vi faar bare servert vegetarmat. Bortsett fra paa kyllingtorsdag :) definitivt beste hverdagen i uka. Foler likevel at jeg skranter litt av mangel paa proteiner og vitaminer. Ikke umulig at jeg kommer hjem som en slunken sekk poteter. Det faar bli som det blir.

For oyeblikket er jeg den eneste gutten blant en haug med jenter (sett bort i fra to mannlige koordinatorer). Med andre ord en koselig gutt/jente ratio, selv om jeg jo savner litt mannlig selskap, merker at maskuliniteten faar lide litt. Men jeg koser meg og jentene her er helt supre. Mangler ikke paa liv og morro i huset :) Naa skal det ogsaa komme en ny gutt ved navn Torgeir, saa da blir det jo enda spensigere her.

Hjartleg helsing fraa India

Skrevet av Nikolai Wiencke 08:24 Arkivert i India Tagged det daglige indiske liv Kommentarer (0)

Ikke helt som forventet

Pils eller frivillighetsarbeid?

Var det forste jeg tenkte etter aa ha vaert paa senteret en dag og mott alle de andre frivillige. For de kunne fortelle at det var ikke mer enn to timers arbeid til dagen, og man kunne ikke se bortifra at det ble en pils i kveldinga, selvom de sa at tiden jo for det meste ble brukt til soving. Men alle var snille og flinke til aa passe paa den lett forvirredde gutten fra Norge. Jeg ble vist hvordan klaerne ble vasket, hvor denne lokale internettkafeen kunne lokaliseres oghva en kunne bedrive fritiden med. Til dere der ute som dette gjelder (men som for det meste sliter litt med norsken), jeg er meget takknemmelig! Eller: I am most gratefull! som de sier der ute i verden.

Naa har de fleste fra den "den gamle gjengen" forsvunnet til sine respektive hjemland og det er bare meg og en meget koselig pike fra Sandefjord igjen av det en gang saa mannssterke crewet. Det har til gjenngjeld kommet mange nye spennende, livlige og kjekke personligheter til senteret og vi er flere enn aldri for. For oyeblikket bor det (for uten meg og sandefjordingen) to superdupre jenter fra en av vaare nordligste byer; Tromso. I tillegg har vi to andre kjekke norske jenter fra henholdsvis Fredrikstad og Trondheim. For uten den norske garden, som er mannssterkt (skulle forresten bare mangle, er jo det overlegent feteste landet i verden) har vi representanter fra baade Nederland (tre koselige jenter) Island (helt ny) og Tyskland (helt ny). Tidligere har nasjoner som Belgia, England, Belgia og Sverige hevdet seg, mens vaar nabo Danmark og de mer sorlig beliggende landene i Europa glimter med sitt fravaer. Man kan jo bare spekulere i aarsakene.

At det bor saa mange som det bor her naa er ikke bare fryd og gammen. Trangt blir det og jeg som tidligere hadde eget rom (som eneste gutt er dette et av faa privilegier) har naa maattet flytte sammen med den nye spanske koordinatoren som forsaavidt er veldig hyggelig. Blir en del koer; do, mat, pc og det er ogsaa vanskelig aa bli like godt kjent med alle naar vi er saa mange. Men for all del, meget koselig ogsaa da!

Paa tross av litt andre forhold enn forventet er opplevelsen likevel langt over forventningene. Jeg storkoser meg!

Helsing fraa Indien

Skrevet av Nikolai Wiencke 06:22 Arkivert i India Kommentarer (0)

Bakrus og bestikkelser

En myk start

Jeg startet turen til India med, om mulig, tidenes vaerste flytur. Flere gode venner, navn nevnes ikke, stelte i stand et lite drikkekalas paa byen, hvor det ble konsumert for store mengder alkohol (for min del ihvertfall). Insjekking kl. halv 5 ble derfor gjort kraftig beruset, det ble ogsaa sikkerhetskontrollen og flyturen til Kobenhavn. Pakkingen ble jeg heldigvis ferdig med halveis ut i vorshet, saa dt var bare noen smaating som manglet da jeg annkom India, heller redusert.

Desverre var det ikke slutt paa problemene, bostedsadresse var glemt noe som tydeligvis er nodvendig informasjon for aa faa lov til aa forlate flyplassen. Alt ordnet seg heldigvis til slutt og det var ikke for jeg var halveis til senteret, at jeg kom paa at jo visst, jeg hadde glemt halvparten av bagasjen. Snu maatte vi, men inn paa flyplassen kom jeg ikke. Jeg maatte derfor forklare til naermeste soldat at jeg: "eeh, jooh, hadde glemt noe bagasje". Etter hvert samlet stadig flere alvorlig utseende flyplassansatte seg rundt det jeg under noe tvil hadde bekreftet var min bag. Da jeg maatte aapne den og de begynte aa sporre hvorfor jeg hadde med meg sproytespisser, ble jeg, forstaaelig nok synes jeg, en smule skeptisk. Fikk takk og lov til slutt tilatelse til aa prakke meg videre, men da jeg spurte (litt skjelvende) om jeg kunne gi dem noe for bryet, ble jeg mott med sinte utrop om at "bestikkelser drev de ikke med haer til lands!" Tatt i betraktning at det jo er ulovlig aa bestikke offentlige tjenestemenn i de aller fleste land, hastet ut av flyplassen. Kom meg paa tross av heller hazardios kjoring og en helsefarlig stor andel husdyr i trafikken helskinnet til Green Lion senteret hvor jeg naa bor og storkoser meg. Et par vellykkede forste timer i India med andre ord.

Jeg lever, helsing fraan det fjerne osten.

Skrevet av Nikolai Wiencke 05:52 Arkivert i India Tagged det daglige indiske liv Kommentarer (0)

(Innlegg 11 - 15 av 16) « Side 1 2 [3] 4 »